Karoline Moe

Karoline Moe har studert matematikk ved Universitetet i Oslo, fullførte en Ph.d. i algebraisk geometri i 2013. Nå jobber hun på Realfagsbiblioteket med undervisning, forskning, forskerstøtte, bøker, arrangementer og grafisk design. På hjemmebane er hun gift og er mamma til ei jente på fem år.

Hva motiverte deg til å studere matematikk?
- På en måte var det veldig tilfeldig at jeg valgte å studere matematikk, det var mest av alt fordi det var et spennende fag det trengtes (og fremdeles trengs) lærere i. Men jeg har alltid hatt veldig dyktige lærere i matematikk; fra min egen far på barneskolen, via en dyktig kvinnelig lærer på ungdomsskolen til to lærere på videregående som med sine helt ulike tilnærminger til faget ga meg en dypere interesse for faget og en bred nok basis til at jeg behersket de første matematikkemnene på universitetet. Kort oppsummert var det nok yrkesmuligheter, inspirerende lærere og faglig trygghet som motiverte meg til å begynne å studere matematikk. Men jeg leste også en bok om Fermats siste teorem av Simon Singh, som gjorde sitt til at jeg valgte matematikk over fysikk.


Du er opptatt av formidling. Hva føler du at det gir deg, og hva tror du at du bidrar til?
- Når man jobber med matematikk, spesielt med forskning, er det et stort spekter av følelser involvert. Mye av tiden går med til å prøve ut ting som ikke fungerer og lete etter mønstre i blinde, omtrent slik Abelprisvinner Andrew Wiles beskriver det i Simon Singhs dokumentarfilm om ham. I perioder er dette utrolig ubehagelig, mens det selvfølgelig avløses av en fantastisk mestringsfølelse når gjennombruddet kommer. Formidling av matematikk er for meg en måte å håndtere disse følelsene på; som regel uten at jeg røper forskningshemmeligheter på veien. I matematikk er nok undervisning den formidlingskanalen jeg liker aller best. Det er fordi jeg gjennom undervisning får anledning til å jobbe med temaer som, i kontrast til forskningen, er oversiktlige, og det er gøy å bearbeide stoffet slik at andre effektivt kan forstå det.


Hvordan kan man bidra til at flere velger realfagsveien?
- Dette tror jeg handler mye om kultur og livsmestring. Det må ikke nødvendigvis bli kult å studere realfag, men kanskje må det bli tydeligere at kunnskap i realfag er den eneste måten vi kan finne en bærekraftig løsning på de virkelig store verdensproblemene; global oppvarming, tilgang på mat og drikkevann, samt et godt helsevesen.


Er det hindre som ligger i veien?
- Å løse verdens største problemer er ikke lett. Det er vanskelig på flere plan; fra samfunnsinstitusjoner til den enkelte som studerer realfag. Alle jeg kjenner som har studert realfag har på ett eller annet tidspunkt hatt det utrolig vanskelig med seg selv. Å utfordre seg selv til å gjøre noe som virker umulig, å tåle at man ikke får til med en gang, å ikke gi opp; det krever at man jobber med sin egen psyke og personlighet. Kanskje kunne en mer systematisk opplæring i mestringsstrategier fått flere til å tørre og færre til å gi opp? I tillegg er det min erfaring at det er en del hindre når man er opptatt av balanse mellom jobb og familie. Jeg er blant annet provosert av holdningene til noen i bransjen om at man må til utlandet for å gjøre karriere og at man bør vente med å få barn så lenge som mulig. Heldigvis finnes det en del fornuftige mennesker i bransjen som har fikset balansen.


Hva bør man gjøre for å få flere unge interessert i realfag?
- Jeg tror barn og unge blir interessert i det de voksne synes er viktig og eksponerer dem for; vi må skru av telefonen og ta med barna på oppdagelsesturer ut i skogen eller leke litt med tallenes morsomme egenskaper. Det er ikke alltid det målbare utbyttet av læringen som er viktig; kanskje er det nok å gi barn og unge mestringsopplevelser og en fornemmelse av at realfag er viktig? Når det er sagt, tror jeg det er vesentlig at barn og unge får lov til å forfølge sine interesser, også hvis det er matematikk eller realfag. Jeg ser hvert år noen svært unge gutter som er dyktige i matematikk, og i mange tilfeller er det fordi de har hatt en interesse som har blitt stimulert. Hvorfor det er så få jenter er et annet viktig poeng, men det handler i hvert fall ikke om at de ikke har evner!

Hvorfor er matte viktig?
- Matematikk er først og fremst viktig for at man - både på individuelt og overordnet nivå - skal kunne forstå tall og tallmateriale man blir eksponert for og skal ta beslutninger på bakgrunn av hver eneste dag. Men det er også viktig som kulturarv og som atspredelse og lek, nærmest en form for meditasjon.

- Detektivarbeidet og den krystallklare tanken som ligger bak en elegant løsning av et matematisk problem er morsomme prosesser å jobbe med. Min teori er at det gjør noe med hjernen å jobbe på den måten; man blir kreativ, effektiv og problemløsende av å jobbe med matematikk, og det er nyttige egenskaper å ha med seg!

Hvordan startet matematikkinteressen din?
- Med at faren min øvde gangetabellen med meg og ga meg spill som trente de grunnleggende ferdighetene i matematikk. Jeg har kunnet konsentrere meg om å forstå mer avanserte konsepter fordi jeg aldri har trengt å bekymre meg for at jeg skulle regne feil. Dermed har jeg også fått leke mer med sammenhenger og mønstre, noe som er utrolig artig.

Hvordan kan Abelprisen bidra til å øke (stimulere) interessen for realfag? 
- Abelprisen er en unik mulighet til å vise frem kulturarven og arbeidsprosessene i matematikk til barn, unge og voksne i Norge og verden for øvrig. Den viser at hardt arbeid og intellektuell innsats verdsettes og ses, selv om prisen er forbeholdt geniene. Med konkurranser for unge i Norge er Abelprisen med på å se de unge som har talent i matematikk, og kanskje vil de gå videre med studier i fremtiden. Jeg har fulgt med på Abelprisen hvert år siden jeg begynte å studere, og det har vært mange utrolig flotte vinnere, men i år er det ekstra stas. Jeg har håpet at Andrew Wiles skulle vinne hvert eneste år, og i år vant han altså. Mens formuleringen av Fermats siste teorem er så enkel at barn kam forstå det, er Wiles' bekreftelse av at det ikke finnes noen løsninger av teoremet så vanskelig at beviset opprinnelig tok et semester å gå gjennom. Sånn sett er Fermats siste teorem en fantastisk bro mellom populærmatematikk og et historisk vitenskapelig gjennombrudd, og Abelprisen er med på å forsterke denne.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
Telefaks: +47 22 12 10 99
E-post: abelprisen@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
Fax: + 47 22 12 10 99
E-mail: abelprisen@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS