Abelprisens historie

Tre hovedoppgaver ble formulert da markeringen av Abels hundreårsdag i 1902 nærmet seg. For det første å arrangere en bred kulturell minnefest, for det andre å få reist et verdig monument til minne om geniet, og for det tredje å etablere en internasjonal Abelpris.

De to første oppgavene ble løst. Abelfesten i september 1902 gikk av stabelen med pomp og prakt, og studenter, borgere, vitenskapsmenn, kunstnere, Storting, regjering og kongehus deltok. En rekke utenlandske matematikere var også tilstede og ble kreert til æresdoktorer. Gustav Vigelands Abel-monument på Abelhaugen ble avduket seks år senere. Men planene om en Abelpris ble av forskjellige grunner lagt til side.

Den første som hadde ivret for å opprette en Abelpris var matematikeren Sophus Lie, vår andre matematiker av verdensformat. Sophus Lie døde i 1899, og noe av det siste han brukte sin internasjonale prestisje til, var å samle støtte til etablering av et fond som hvert femte år skulle utdele en Abelpris for et fremragende arbeid innen den rene matematikk. En inspirasjon i Lies arbeid var etter alt å dømme den pågående innsamlingen til Nansenfondet, og ganske sikkert også det faktum at det i Alfred Nobels planer om årlige priser, gjort kjent i 1897, manglet en pris i matematikk.

Fra de toneangivende matematiske sentra i Europa var støtten overveldende, men kontaktene og løftene om støtte var i for stor grad knyttet til Sophus Lie personlig. Da han døde, ble arbeidet derfor ikke videreført. Først ved hundreårsmarkeringen i 1902 fattet kong Oscar II interesse for ideen om en pris til Abels ære. I nær kontakt med Videnskabs-Selskabet, det som i dag er Det Norske Videnskaps-Akademi, arbeidet mate-matikerne Carl Størmer og Ludvig Sylow med statutter og reglement for denne prisen. Unionsoppløsningen i juni 1905 satte imidlertid nok en stopper for de videre planene. Fridtjof Nansen beklaget at det på norsk side, selv med bidrag fra matematiske miljø utenlands, ikke var økonomisk mulig å etablere et Abelfond. Og han la til i et brev til matematikeren Elling Holst i 1906: «Den af salig Kong Oscar lovede Abelpris for til himmels med unionen.»

Ved hundreårsmarkeringen av Abels død i 1929 ble han avbildet på norske frimerker - han var den første ikke-kongelige etter Henrik Ibsen som ble æret på denne måten. I 1948 ble Abel hedret ved at Norges Bank trykket hans portrett på forsiden av 500 kroners sedlene. Også ved senere seddel- og frimerkeutgivelser er Abels minne blitt holdt levende. Da International Mathematical Union med støtte fra UNESCO utpekte år 2000 som et «Verdens Matematikkår» var Abel Norges fremste logo. Abels internasjonale posisjon, hans liv og faglige innsats lå også til grunn for arbeidet frem mot 200-årsjubileet for Abels fødsel. Målet for en rekke nasjonale og internasjonale tiltak rettet mot fagmiljø, skole og samfunn var å skape en bredere forståelse for den betydning matematikk og naturfag har i dagens samfunn.

I et møte mellom Abel-biograf Arild Stubhaug og konsernsjef Tormod Hermansen i august 2000, ble begivenhetene for hundre år siden og de gamle planene om en stor internasjonal Abelpris tatt frem igjen. Hermansen orienterte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om ideen, og Stubhaug tok saken opp med Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Etter invitasjon fra instituttbestyrer Arne Bang Huseby og kontorsjef Yngvar Reichelt møtte konsernsjef Hermansen med sin sekretær Kjell Stahl på Matematisk institutt i mars 2001. Her ble det nedsatt en arbeidsgruppe, Arbeidsgruppen for Abelprisen, bestående av professorene Jens Erik Fenstad, Arnfinn Laudal og Ragni Piene, kontorsjef Yngvar Reichelt, universitetslektor Nils Voje Johansen og forfatter Arild Stubhaug - og fra nå av arbeidet alle involverte intenst med saken. Stortingsrepresentanter og sentrale aktører innen universitets-, nærings- og kulturlivet ble orientert om planene for en Abelpris, og tilbakemeldingene var udelt positive. Også fra de store internasjonale matematikk-organisasjonene kom det støtteerklæringer. Den 23. mai sendte Arbeidsgruppen for Abelprisen forslag om å opprette en pris til statsministeren.

Statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde så 23. august 2001, under et foredrag på Blindern, at regjeringen ville opprette et Abelfond på 200 millioner kroner. Han la vekt på den brede politiske konsensus forslaget hadde vekket, og håpet at en årlig Abelpris ville styrke og inspirere både undervisningen og den vitenskapelige innsats.

The Abel Prize 2003-2007: The First Five Years

En bok om Abelprisens fem første år, redigert av Helge Holden og Ragni Piene.

Les boken i PDF format her

Obligatorisk!
Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
Telefaks: +47 22 12 10 99
E-post: abelprisen@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
Fax: + 47 22 12 10 99
E-mail: abelprisen@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS