Ã…rets Abelpris i et samfunnsperspektiv

I forbindelse med utdelingen av Abelprisen og også ved andre anledninger hvor matematisk forskning blir gjenstand for en viss oppmerksomhet fra samfunnet, dukker spørsmålet om hva dette kan brukes til opp, underforstått hvilken nytte kan du og jeg ha av de oppdagelsene som f.eks. Carleson har gjort. Ved fjorårets tildeling, da Abelprisen gikk til Peter D. Lax, var det enkelt å gi et lett forståelig svar på det spørsmålet: hans arbeider har dannet et teoretisk grunnlag for oljeutvinningen på norsk kontinentalsokkel. Litt satt på spissen hadde Lax finansiert sin egen Abelpris og vel så det. Og dette var et svar omverdenen var fornøyd med. Her var det én fra denne litt nerdete verdenen av matematikere som hadde gjort noe matnyttig, og som derfor var vel verdt en pris!

Årets prisvinner tilhører ikke samme kategori som Peter D. Lax. Lennart Carleson er en svært teoretisk matematiker, riktignok ikke av de mest abstrakte, men hans arbeider dreier seg om problemstillinger av hovedsakelig teoretisk interesse. Hovedresultatet om «konvergens nesten overalt for Fourier-rekker av kvadratisk integrerbare funksjoner» har liten praktisk verdi for hver enkelt av oss i vår travle hverdag. Det samme kan man si om «eksistensen av en kaotisk attraktor for Hénon-avbildningen». Bare ordene kan jo skremme vekk selv den tøffeste.

Men begge disse emnene har også en mer praktisk side enn den Carleson har jobbet med. Det første emnet er en del av Fourier-analysen, et 200 år gammelt matematisk verktøy som er alfa og omega i all ingeniørkunst. Uten Fourier-analyse hadde vi ikke hatt biler, TV, høye hus eller vaksiner. Ja, tilværelsen ville vel kanskje minnet litt om den som våre forfedre opplevde på Niels Henrik Abels tid.

Det andre emnet kalles dynamiske systemer. Dynamiske systemer og moderne værvarsling er som hånd i hanske. Uten teorien for dynamiske systemer er vi tilbake til tradisjonelle værtegn, lavtflyvende svaler og «Morgen rød gjør aften blød». Sikkert godt nok til de fleste formål, men begrenset meteorologisk kunnskap har skapt mange sorgtunge fiskerenker.

Litt selvprovokativt kan vi gi følgende historiebeskrivelse: Fourier skapte Fourier-analysen for 200 år siden. Denne milepælen har vært avgjørende for vår teknologiske utvikling. Nærmere 160 år senere beviste Carleson at Fourier hadde rett, det teoretiske fundamentet han intuitivt bygget sin teori på, holder vann. Ingeniørene som i flere generasjoner har boltret seg med ulike konstruksjoner, har endelig fått sitt teoretiske godkjent-stempel.

Så, ved utdelingen av Abelprisen for 2006, som går til «problemløseren» av eldgamle teoretiske problemer, Lennart Carleson fra broderlandet, trenger vi nok en gang å stille opp et forsvar for den teoretiske matematikken, for bruken av samfunnets penger på folk som sitter og grubler på gamle nøtter uten snev av praktisk verdi.

Forsvaret inneholder kun ett argument og det er dette: Historien har gang på gang vist at det er en nær sammenheng mellom anvendt og teoretisk matematikk. Nyvinninger på det ene området er alltid motivert av erfaringer på det andre. Teoretisk matematisk forskning bidrar til å danne grunnlaget for den kunnskapen som skal til for å hindre klimakatastrofer, for å forebygge store fall i verdensøkonomien og for å utvikle vaksine mot AIDS og fugleinfluensa.

Årets Abelprisvinner formulerer dette i et debattinnlegg: «... Matematiken i vetenskapen kan liknas vid ett träd. Roten och stammen är matematikerna. Här skapas begrepp och metoder; vi utreder hur olika begrepp förhåller sig till varandra. Från stammen grenar trädet ut. Först i kraftiga grenar som t. ex. strömningsteori eller sannolikhetsteori. Strömningen blir olika behandlad om den t. ex avser gas, som så småningom leder till väderprognoser, eller vätskor som är olika om de är lättflytande eller viskösa, varma eller kalla, elektriskt laddade eller magnetiserade. Allt leder till olika teorier och specialister, alla med det gemensamma matematiska språket. Förståelsen av detta språk och förmågan att – passivt eller aktivt – hantera det, är därför grundläggande i ett modernt samhälle och kan sägas vara basen för ett lands framgång. Denna kompetens måste omfatta alla nivåer.»

Matematikernes oppgave er å drive med matematikk, historikerne studerer historien og politikerne driver med politikk. Når samfunnet samtidig er utstyrt med kloke hoder som kan bygge broer, kan store ting skje.

Abelprisen er en matematikkpris. Den deles ut til den mest verdige matematikeren, uten å skjele til hvilken nytte vedkommendes arbeider har hatt for deg og meg i vår hverdag. Prisen skal være en stimulans for den intellektuelle virksomhet, for nysgjerrighet og innovasjon og en anerkjennelse av at det menneskeskapte univers av tanker og ideer som matematikken er, er viktig for menneskehetens utvikling. Lennart Carleson er en meget god modell for nettopp en slik retorikk.

HjemNyhetsarkivKalender      Nettredaktør: Anne Marie Astad  Det Norske Videnskaps-Akademi  E-post: dnva@online.no