| English |
| Niels Henrik Abel |
Abelprisen |
Prisvinner 2011 |
Presserom |
Multimedia 2011 |
Barn og skole |
|
|||||||
|
InnholdInnledning Hvem er Lennart Carleson? Hvorfor har han blitt tildelt Abelprisen for 2006? à rets Abelpris i et samfunnsperspektiv Presise (matematiske) formuleringer av Carlesons resultater PopulÊre framstillinger av Carlesons resultater Konvergens av Fourier-rekker Koronateoremet og Carleson-mÄl Hénon-avbildningen Kakeyas nÄlproblem Bakgrunnsmateriale Jean Baptiste Joseph Fourier (1768-1830) Intitut Mittag-Leffler Fourier-analyse Diskrete dynamiske systemer Referanser til illustrasjoner |
BakgrunnsmaterialeJean Baptiste Joseph Fourier (1768â1830) Jean Baptiste Joseph Fourier var den tolvte av i alt femten sĂžsken. Han viste tidlig gode evner bĂ„de innen litteratur og i matematikk, men valgte likevel Ă„ utdanne seg til prest. Han var ikke selv sikker pĂ„ om det var et riktig valg, han fĂžlte vel kanskje at det var matematikk som lĂ„ hans hjerte nĂŠrmest. Etter hvert ble ogsĂ„ hans interesse for politikk vekket, og han ble med i den lokale revolusjonskomiteen. Dette var i Ă„rene etter den franske revolusjon i 1789 og som ofte i historien «spiser revolusjonen sine barn». Fourier ble arrestert og var selv redd for Ă„ havne i giljotinen, men ble heldigvis lĂžslatt etter noe tid. I 1795 ble han tatt opp i det fĂžrste kullet av studenter ved Ăcole Normale i Paris og fikk matematikkundervisning av Lagrange, Laplace og Monge, tre av de stĂžrste matematikerne i Europa pĂ„ denne tiden. Samtidig begynte han Ă„ undervise ved Ăcole Polytechnique, uten at han i fĂžrste omgang drev noe sĂŠrlig egen forskning. I 1798 ble Fourier med pĂ„ Napoleons felttog til Egypt som vitenskapelig rĂ„dgiver. Felttoget var til Ă„ begynne med svĂŠrt vellykket, men i slaget om Nilen snudde lykken. Lord Nelson ble for sterk og Napoleon og hans menn ble etter nederlaget nĂŠrmest holdt som fanger i Egypt. Fourier benyttet tiden godt og var sterkt involvert i arbeidet med Ă„ bygge opp utdannings- og forskningsinstitusjoner i Kairo, etter fransk mĂžnster. Hans hovedinnsats var Ă„ organisere arbeidet med en beskrivelse av Egypts geografi og historie, og han skrev selv en innledning som ennĂ„ i dag regnes som et gjennombrudd i egyptologien. Tilbake i Paris ble Fourier etter noe tid nĂŠrmest tvunget inn i politikken av Napoleon, som nĂ„ hadde besteget tronen. Fourier ville heller drive med matematikk, men man motsa ikke Keiseren. Som prefekt i IsĂšre-regionen hadde han imidlertid tid til Ă„ forske, og det var i denne perioden (1807) han publiserte sitt arbeid om varmeledning i faste stoffer der harmoniske funksjoner dukker opp. Arbeidet ble ikke godt mottatt av samtiden, men ettertiden har visst Ă„ sette stĂžrre pris pĂ„ Fouriers tanker. Faktisk er avhandlingen fra 1807 opphavet til begrepet Fourier-analyse, et fagfelt som har vist seg Ă„ ha enorm betydning og som i dag er helt sentralt i enhver ingeniĂžrstudents hverdag. Det er ogsĂ„ i denne avhandlingen problemet som Lennart Carleson lĂžste i 1966 og som han fĂ„r Abelprisen for i 2006, dukker opp. Etter Ă„ ha avsluttet denne avhandlingen var Fouriers liv preget av hans noe ambivalente forhold til Napoleon og det faktum at 1807-avhandlingen hans pĂ„ mange mĂ„ter var veldig kontroversiell. Han fikk maktposisjoner og innflytelse, men levde i konstant fare for Ă„ falle i unĂ„de. Han var berĂžmt, men samtidig omstridt blant samtidens matematikere. |
HjemNyhetsarkivKalender Nettredaktűr: Anne Marie Astad Det Norske Videnskaps-Akademi E-post: dnva@online.no
|