Universitetets Aula

Beliggende mellom Stortinget og Det kongelige slott, ved Oslos hovedgate, Karl Johan, finner vi Universitetets gamle bygninger. De utgjør det arkitektonisk mest fullendte anlegg som ble frembragt i Norge på 1800-tallet. Grunnstenen ble lagt 2. september 1841, men bygningene sto ikke ferdige før i 1853. Går vi opp trappen i midtbygningen, Domus Media, kommer vi til Universitetets Aula hvor Abel-prisen deles ut. Det som møter oss når vi trer inn i Aulaen er Solen av Edvard Munch.

© Alle bilder: Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO

Solen er lysets og livets kilde som Auladekorasjonene springer ut av og samles om. Den forteller om livets tilblivelse og opprettholdelse. Den vitner om en Munch som er blitt livsdyrker. Med en veldig kraft slynges solens livgivende stråler utover hele feltet. Solen er blitt en mektig, hvitglødende skive. Strålene fra solen fortsetter over i bildene på scenens sidevegger, Genier i lysflommen og Våknende menn i lysflommen.

Til høyre ser vi bildet Historien. Munch sa selv at det "viser i et fjernt og historisk virkende landskap en gammel mann fra fjordene som har slitt seg frem gjennom tidene, nu sitter han fordypet i rike minner og forteller til en betatt gutt. […]

Historien er ikke bare hiostorie. Det er lærsdommen og visdommen i det hele." Munch hever personene og landskapet opp fra hverdagen ved å gi dem klassiske, forenklete drag. Den gamle mannen kan sies å symbolisere fortiden som formidler erfaring og kunnskap til nye generasjoner.

På motstående vegg fremstiller Munch den modne kvinnen og barna som symboliserer fremtiden. Det barske, isblå havlandskapet er skiftet ut med frodig innlandsnatur, sommerlig og fruktbar. Bildet har fått tittelen Alma Mater, som er latin for "nærende mor". Fra gammel tid har Alma Mater også vært en betegnelse for universitetet.

Som en ramme om Historien ser vi bildene Nye stråler og Kjemi. De kan oppfattes som en hyldest til vitenskapen, her representert ved de to grenene fysikk og kjemi.

Tilsvarende er Alma Mater omrammet av Høstende kvinner og Kilden. De kan oppfattes symboler på kunnskap og erfaring: Kunnskapens tre og Visdommens kilde.

Munch uttalte selv om bildene i Aulaen: "Jeg har villet at dekorasjonene skulle danne en sluttet og selvstendig idéverden, og at dennes billedlige uttrykk skulle være samtidig særnorske og almenmenneskelige."

Edvard Munch (1863 – 1944) dekorerte veggene i Universitetets Aula i årene 1909 til 1916.