Jan Fridthjof Bernts tale i Universitets Aula

Deres Majesteter, eksellenser, gode venner På vegne av Det Norske Vitenskapsakademi har jeg den store glede å ønske velkommen til utdelingen av Abelprisen for 2007. Niels Henrik Abels minnefond ble opprettet av Stortinget ved vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Fondskapitalen er på 200 millioner kroner. Hovedformålet med fondet er å tjene som grunnlag for en årlig tildeling av en internasjonal pris for fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk. Det Norske Vitenskapsakademi utpeker prisvinnerne på grunnlag av innstilling fra et sakkyndig utvalg, Abelkomiteen, som består av fem internasjonalt ledende matematikere. Prisen er nå på 6 millioner kroner. Årets pristildeling er den femte i Abelprisens historie. Vi kan med glede konstatere at prisen i løpet av disse fem årene har oppnådd status som den ledende faglige utmerkelse på sitt område. Vi hører den stadig hyppigere omtalt som «The Nobel prize of Mathematics». Dette er strengt tatt ikke korrekt, men det er en misforståelse vi kan leve med. Selv for en forkjemper for et bredt vitenskapsbilde fremtrer det som ganske klart at matematikken på flere måter er den moderne vitenskaps mordisiplin. Matematikk handler i siste instans om vår evne til å systematisere og skjerpe vår egen tenkning og å forstå tankemessige sammenhenger og en uendelig kompleks verden som omgir oss. Det er ingen tilfeldighet at klassisk gresk filosofi utviklet seg i nær tilknytning til matematisk tekning, basert på den sokratiske visdom at den største utfordringen for menneskelig erkjennelse ikke er å skaffe seg ny kunnskap, men å forstå sammenhengen i og konsekvensene av det vi vet eller finner ut. Dette er en innsikt av stor betydning også for fag som ikke selv benytter seg av matematiske modeller, som mitt eget, rettsvitenskapen. Derfor opplever vi at det som for oss som står på utsiden av faget, kan fremtre som abstrakte tankespill for en relativt liten krets innvidde, gang på gang viser seg å ha til dels dramatiske konsekvenser for vår praktiske virkelighet, for eksempel som grunnlag for kjernevåpen og kjernekraft, for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, eller for forståelsen av risiko for nærmiljø og globalt klima ved ulike former for miljøpåvirkning. Tildelingen av Abelprisen er ikke bare en fortjent belønning til fremstående forskere. Prisen er opprettet med det siktemål å øke interessen for og oppmerksomheten rundt faget, både hos dem som finansierer forskningen, og blant potensielle forskerkandidater. Den er oppkalt etter vår store tidlig døde forsker, Niels Henrik Abel, som ble knapt 27 år gammel. Hans korte og glødende liv er et sterkt vitnesbyrd om hvor viktig det er at vi fanger opp og tar vare på unge talenter for matematikk. Matematikkforskningens fremtid avhenger av vår evne til å rekruttere nye talenter til faget. Dette er bakgrunnen for at vi også har knyttet andre priser til Abelprisen, rettet mot unge forskere, lærere og skoleelever. I samarbeid med International Mathematical Union støtter Abelfondet the Ramanujan Prize for unge matematikere fra utviklingsland, og Abelstyret organiserer eller deltar i organiseringen av flere aktiviteter rettet mot skoleelever, herunder Bernt Michael Holmboes minnepris for fremragende matematikklærere, Niels Henrik Abels matematikkonkurranse for elever i videregående skole og den nordiske KappAbel-konkurransen for elever i ungdomsskolen. Dette illustrerer en hovedtanke bak Abelprisen. Prisvinnerne er våre fremste ambassadører for matematikkfaget, men adressaten for pristildelingen er i siste instans morgendagens Niels Henrik Abel eller Srinivasa Varadhan. Nok en gang, kjære gjester: Hjertelig velkommen til denne seremonien og til de andre arrangementene i tilknytning til prisutdelingen.