Kristian Seips tale i Universitetets Aula

"Varadhans arbeid har stor begrepsmessig kraft og preges av tidløs skjønnhet", sa Abelkomité-leder Kristian Seip i sin tale i forbindelse med prisutdelingen.

Kristian Seip, leder av Abelkomiteen. Foto: Terje Bendiksby/ScanpixKristian Seip, leder av Abelkomiteen. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

Deres majesteter, Deres eksellenser, mine damer og herrer, Abelprisen for 2007 tildeles Srinivasa Varadhan for hans grunnleggende bidrag til sannsynlighetsteorien og spesielt for utviklingen av en enhetlig teori for store avvik. ”Sannsynlighet” er et ord fra dagligtalen som vi alle har et klart begrep om hva betyr. Vi kan gjerne klassifisere hendelser som ”helt sikre”, ”overveiende sannsynlige”, ”lite sannsynlige”, eller ”helt usannsynlige”. Denne språkbruken reflekterer en forståelse av at vi lever i en verden der tilfeldighetene rår, men at vi samtidig – ut fra kunnskap og erfaringer – ofte kan si noe om graden av uforutsigbarhet. Sannsynlighetsteorien er en matematisk disiplin tuftet på en slik virkelighetsforståelse. Den hadde sin spede begynnelse med enkle terningspill på femten- og sekstenhundretallet. I dag har den en gjennomgripende betydning for de fleste vitenskapelige disipliner og spesielt for naturvitenskap og teknologi. En av de store oppdagelsene i forrige århundres fysikk var kvantemekanikken, som viser at fysiske fenomener på mikroskopiske skalaer må forstås sannsynlighetsteoretisk. I biologisk evolusjon spiller mutasjoner – det vil si tilfeldige endringer i arvematerialet – en fundamental rolle, og sannsynlighetsteorien er derfor blitt en del av grunnlaget for dette feltet. Eksemplene er mange på sannsynlighetsteoriens betydning både for dype teoretiske spørsmål og for praktiske anvendelser. Hvis vi kaster et kronestykke mange ganger, forventer vi å få mynt omtrent like ofte som vi får kron. Denne lovmessigheten, som ble presist formulert av Jacob Bernoulli tidlig på syttenhundretallet, kalles de store talls lov. Om vi kaster kronestykket 100 ganger, kan vi likevel ikke utelukke at vi får mynt hver gang, selv om sannsynligheten for at så skjer er forsvinnende liten. Det er i mange sammenhenger viktig å forstå forekomsten av sjeldne eller tilsynelatende usannsynlige hendelser – tenk for eksempel på ekstremvær og kjempebølger som treffer oljeplattformer i Nordsjøen. Et forsikringsselskap vil kjenne forventet ulykkesfrekvens og gjennomsnittlige utbetalinger, men må være forberedt på store avvik fra dette. Et naturlig spørsmål er hvor store kapitalreserver selskapet trenger for å holde sannsynligheten for konkurs under et akseptabelt nivå. Den svenske matematikeren og statistikeren Harald Cramér analyserte slike problemer og oppdaget i 1937 at standardtilnærminger basert på det såkalte sentralgrenseteoremet, visualisert ved hjelp av en Gauss-kurve, faktisk er misvisende. Cramér fant så de første presise beregninger av store avvik. Det gikk deretter 30 år før Varadhan oppdaget de underliggende generelle prinsippene og begynte arbeidet med å vise hvilken enorm rekkevidde de har. Varadhan’s teori for store avvik, delvis utarbeidet i samarbeid med Monroe Donsker, har gitt en generell og effektiv metode for å forstå en mengde ulike fenomener som kan oppstå i komplekse systemer styrt av tilfeldigheter, i felt så vesensforskjellige som kvantefeltteori, statistisk fysikk, populasjonsdynamikk, økonometri og finans og nettverkstrafikk. Teorien har også i betydelig grad utvidet vår mulighet til å bruke datamaskiner til å simulere og studere sjeldne hendelser. I løpet av de siste 40 år har teorien for store avvik blitt en av hjørnesteinene i moderne sannsynlighetsteori. Varadhan har spilt en nøkkelrolle i flere andre deler av sannsynlighetsteorien. Hans arbeid er nært knyttet til vår nåværende forståelse av så ulike felt som diffusjonsprosesser, stokastiske medier og mangepartikkelsystemer, foruten teorien for store avvik. Varadhans arbeid har stor begrepsmessig kraft og preges av tidløs skjønnhet. Hans ideer har hatt stor innflytelse på moderne sannsynlighetsteori og vil fortsette å stimulere videre forskning i lang tid fremover.

Hvem vinner Abelprisen?

Onsdag 17. mars klokken 12.00 blir det klart hvem som får Abelprisen for 2021.

(22.02.2021) Les mer

Holmboeprisen til Anne Seland ved Flekkefjord vgs.

Norges beste matematikklærer

Norsk matematikkråd har besluttet å tildele Holmboeprisen for 2020 til Anne Seland, lærer ved Flekkefjord videregående skole.
- Prisvinneren er en svært dyktig, grundig og engasjert lærer, med en uvanlig stor arbeidskapasitet, skriver priskomiteen.

(14.04.2020) Les mer

Hedringen av årets Abelprisvinnere

På grunn av Koronapandemien er alle arrangementer knyttet til Abelprisuken 2020 avlyst. Abelprisvinnerne Hillel Furstenberg og Gregory Margulis vil bli hedret sammen med neste års Abelprisvinner under neste års prisseremoni som finner sted 25. mai 2021.      

(23.03.2020) Les mer

Furstenberg og Margulis deler Abelprisen 2020

Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å gi Abelprisen for 2020 til Hillel Furstenberg ved Hebrew University of Jerusalem, Israel, og Gregory Margulis ved Yale University, New Haven, Connecticut, USA.

“for banebrytende anvendelser av metoder fra sannsynlighetsteori og dynamikk på gruppeteori, tallteori og kombinatorikk”

(13.03.2020) Les mer
Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: abelprisen@dnva.no
 
Nettredaktør: Eirik Furu Baardsen
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: abelprisen@dnva.no
Web editor: Eirik Furu Baardsen
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS